Mange sitter i dag med høy gjeld, og behovet for å bedre på situasjonen. Føler du at gjeldsbelastningen har blitt for høy, gjelder det å ta tak så fort som mulig. Et smart sted å begynne er å refinansiere gjelden. Da skaffer du deg en full oversikt over alle utestående forbrukslån, inklusive annen gjeld. Noter ned hvilke renter du betaler, og hvilken nedbetalingstid som gjelder for hvert lån uten sikkerhet.
Fortsett med å sette opp et budsjett hvor du kartlegger hvor pengene dine tar veien hver måned. Det underliggende målet er å finne ut akkurat hvor mye gjeld du kan tilbakebetale hver måned, samt hvilke gjeldsforpliktelser du bør fokusere på først.
Slett gjelden som koster mest først
Har du flere forbrukslån kan du først vurdere det som kalles “supermetoden”. Lykkes du med denne, vil du bli kvitt gjelden raskere. Målet er at du kvitter deg med den dyreste gjelden først, slik at du reduserer den totale rentekostnaden over tid.
Fremfor å betale ned en lik sum på alt du skylder, vil det alltid lønne seg å fokusere på de mest kostbare forbrukslånene. Lånet med høyest rente vil nedbetales raskere, som igjen betyr at du sparer renter. Det er viktig at du deretter reinvesterer de sparte pengene i nedbetalingen av det neste lånet.
Skaffe ny finansiering (bedre vilkår)
Må man gjøre noe med gjelden umiddelbart, kan en refinansiering være et alternativ. Med en refinansiering erstatter man gammel gjeld med et refinansiering, slik det står på billigeforbrukslån.no. Målsetningen er at man skal få mer penger til overs hver måned.
Eier man sin egen bolig, kan man få banken med på å øke størrelsen på boliglånet, så lenge boligverdien er vesentlig høyere enn lånestørrelsen. Så bruker man dette på å slette dyre smålån og kredittkortgjeld.
Det er også mulig å ta opp et forbrukslån for å bli kvitt annen gjeld. Dette er også kalt et samlelån hvor man samler alle lånene i et nytt lån.Men dette krever at renten på det nye forbrukslånet er merkbart lavere enn den totale rentekostnaden på gjelden som man skal kvitte seg med.
Kontakt kreditorene direkte!
Den største feilen mange gjør er å forsøke å dekke over problemene. Hvis gjelden er i ferd med å ta overhånd er det siste man bør gjøre å la være å snakke om det. I stedet skal man ta kontakt med dem man skylder penger og forklare dem situasjonen. Målet med slike samtaler er å få i stand avtaler om nedbetaling som gjør gjelden lettere å bære.
For dem som opplever at gjelden ikke lenger er håndterbar, kan en offentlig gjeldsordning være den eneste veien ut av problemene. En slik løsning innebærer at man inngår en fem år lang avtale om nedbetaling av det man skylder. Man beholder en liten del av inntekten. Disse pengene skal gå til livsopphold. Resten av pengene brukes til å nedbetale gjelden.
22 prosent av norske skyldnere sier de vil slite hvis renten øker med ett prosentpoeng. Samtidig øker antallet inkassosaker som skyldes forbrukskreditter og kredittkort. Her viser vi deg noen triks for å bli kvitt gjelden raskere.
Mange skylder mye penger
Mange nordmenn har høy gjeld. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at gjelden i snitt utgjør nesten 250 prosent av husstandenes disponible inntekt. Finanstilsynet frykter at mange er sårbare for renteøkninger, arbeidsløshet eller boligprisfall.
Forbrukslån har økt med mer enn 40 % på snaut tre år. Namsmannen, som håndterer tvangsinnkreving av utestående gjeld som mennesker ikke er i stand til å betale, har også opplevd en markant økning i antallet saker. Veksten skyldes i stor grad forbrukslån og ubetalte regninger i følge landets namsfogder.
I en fersk spørreundersøkelse utført av Userneeds for kreditthåndteringsselskapet Lowell, svarer 22 prosent av de spurte at de vil få økonomiske problemer hvis boliglånsrenten stiger med ett prosentpoeng. Husk at du også kan søke om kommunale støtteordninger, blant annet via Husbanken. Det gjelder hvis du eier egen bolig og har behov for å refinansiere gjelden.
Fokuser på gjeldsbelastningen din ved refinansiering
Nordmenns gjeldsbelastning bekymrer myndighetene. De siste årene har det kommet en rekke innstramminger for å dempe folks låneiver. Her er noen av tiltakene:
- Ifølge boliglånsforskriften kan ikke den totale gjelden utgjøre mer en fem ganger brutto årsinntekt.
- Lengste løpetid på forbrukslån skal ikke være lenger enn fem år. Tidligere kunne man ha slike lån i 15 år.
- Tre gjeldsregistre blir satt i drift i løpet av 2019.
- Kredittkortkunder som bare betaler minimumsbeløpet over en lengre periode vil få kredittkortgjelden omgjort til et vanlig nedbetalingslån.
Selv om myndighetene tar flere grep for å bremse gjeldsutviklingen, er det til syvende og sist låntakerne som sitter med ansvaret for å redusere tyngden av egen gjeld. Og det er flere ting man kan gjøre hvis man sliter med høy gjeld.